Monsteret kommer tilbake

Det har vert travelt med sykdom, 17.mai, jobb om kveldene etc. Det nye buret er heller ikke klart. Da jeg åpnet pakken med plexiglass viste det seg at jeg ikke hadde fått alt jeg hadde betalt for. En rute manglet! Jeg ringte opp i dag og de sa det var en forglemmelse, så i løpet av de neste dagene henter jeg det jeg mangler.

I kveld har jeg endelig fått tid til å være med Chip!  Han var litt usikker på meg i dag, kanskje ikke så rart etter å ha oppdaget at jeg er et digert monster som jaktet på han da han stakk av. Jeg plasserte hånden i buret som vanlig, men Chip skvatt inn i hulen sin og ville først ikke komme ut igjen. Etter 15-20 min fikk imidlertid motet eller magen han til å våge seg ut til matfatet, der jeg akkurat hadde plassert dagens fôr. Etter å ha hentet seg noe å gnage på, bestemte han seg for å observere meg fra trygg avstand, bak løpehjulet. Han var tydelig interessert i hånden min, der jeg laget sirkler i sandkassen hans (han har fått chinchillasand til å bade i nå), og kikket frem først på den ene siden av hjulet, så fra den andre. Etter å ha observert meg en stund konkluderte han med at jeg holdt meg i sandkassen og ikke ville fange han i dag. Etter litt nøling snek han seg forsiktig frem og hoppet opp i hjulet sitt. Etter en stund med entusiastisk løping og avslappet væremåte på Chip, bestemte jeg meg for å trekke meg rolig tilbake mens leken var god. Chip fortsatte rolig med sine ting, og skvatt ikke da jeg tok hånden opp fra buret. Kanskje han med tide får tillit til meg, selv etter møte med monsteret for to dager siden.