Da var løpehjuet i boks! De hadde fått inn et Willy Wheel fra Karlie i riktig størrelse til dverghamster da jeg var ute for å se etter i dag. I går hadde de bare det store. Det reklamerte med å være helt stille, så vi får se om det lever opp til forventningene. Det er i alle fall trygt. Jeg kjøpte også inn en Weidenbrück fra samme produsent; en hendig, bøyelig "hengebro" som enten kan henges opp eller bøyes i ulike former så hamsteren kan gjemme seg inni, og en Knibbles' gnagesten fra Flamingo og et billig hamstertoalett.


I går brukte jeg en en stund bare på å ha hånden min
inne i hamsterburet, og la den vende seg til meg. Chip, som den er
blitt døpt av min kjæreste, var temmelig skvetten for brå bevegelser, egentlig bevegelser i det store og hele, så
jeg måtte ha hånden helt rolig i buret.
Du kan tro at armene mine dovnet vekk av å henge over kanten. Han sprang og gjemte seg bak
matkålen en stund hvis jeg bevegde meg, men etter en stund med hånden i
ro følte han seg trygg nok til å gjennoppta sine vanlige aktiviteter der
inne og gå ut for å hente en og annen matbit. Da han var vel bak skålen igjen etter å ha hentet mat kunne jeg flytte hånden noen cm uten at han ble skremt igjen.
Innimellom stakk han hodet frem for å se hva som skjedde på utsiden, og
våget seg til og med bort for å snuse på hånden en gang eller to. Kjæresten brukte også litt tid med hånden i buret, og rapporterte litt snusing han også, pluss et mislykket forsøk på stryke Chip over ryggen. Han trenger nok litt mer tid skulle jeg tro. Kanskje om noen uker.
Da jeg kom hjem med det nye utstyret og plasserte det forsiktig i buret, begynte Chip til min overraskelse å undersøke med en gang, mens jeg fortsatt hadde hånden i buret. Jeg benyttet anleningen til å venne han mer til meg mens han utforsket, siden han så ikke ut til å bry seg om at jeg var der.
Prioritet nummer en var å komme seg opp til gnagesten, montert over hengebroen som jeg har formet som en hule han kan gå inni og oppå. Han tok seg en bit, men gikk tilbake til matskålen der jeg hadde lagt noen biter av den som hadde falt av. Mye enklere! Det neste han undersøkte var løpehjulet. Det falt visst i smak, for han har løpt litt i det, men han er forløpig ingen langdistanselløper og foretrekker korte intervaller med matpause mellom. Siden Chip var travelt opptatt med de nye aktivitetene, begynte jeg forsiktig å bevege på fingrene, og oppdaget at jeg vifte så mye jeg orket med dem uten at han gjemte seg. Han fortsatte å spise oppe i skålen noen cm unna, kom og snuste på flere ganger (helt borti med snuten!), løpe i hjulet og nyte de nye lekene selv om jeg var der. Jippi!